Hun skriver bl.a dette:
" Jeg vet hvor stort det føles å fullføre et maratonløp, og jeg vil at du skal få oppleve det samme. Uansett hvem vi er, er vi all maratondebutanter en eller annen gang. Det har vi felles. Det er det som er det vakre med maraton, at olympiere og menigmann deltar i samme konkurranse. Alle setter seg personlig mål. Alle jobber knallhardt. Vi er alle ute etter å ha folk rundt oss som oppmuntrer og støtter oss.
I det øyeblikket du melder deg på et maratonløp, aksepterer du at det kreves mye jobb å forberede seg og mye slit å fullføre. For tross alt: Hvis det var lett å løpe maraton, ville jo alle ha gjort det. Og da hadde det vel ikke vært noen utfordring?
Men jeg må love deg en ting: Du må være ydmyk hvis du skal løpe en maraton.
Jeg gir alltid autografjegere det samme rådet som jeg gir dere: Hvis du er frisk og skadefri når du stiller til startstreken, hvis du har gjort " hjemmeleksen din", trent riktig og gjennomført noen lange turer med påfølgende restitusjon, hvis du spiser og drikker som du skal og disponerer kreftene riktig, så kommer du til å klare det!
Å ha en drøm om å løpe er èn ting, å ha helsen, disiplinen, tiden og kunnskapen er noe helt annet - jo flere mil du sluker - desto bedre kommer du til å løpe. Men drømmen er også viktig. Når du stiller til start i New York, har du band og tilskuere langs løypa og en hel haug med andre løpere ( mange debutanter) til å holde deg med selskap - det dreier seg om totalopplevelsen!
Kanskje du bare løper maraton èn gang, med jeg håper indelig det blir en fest.
I New York er hele byen med på maratonløpet.
En ting er helt sikkert: Du glemmer aldri ditt første maratonløp."


Hadde marerrit for noen dager siden at jeg sto ved startstreken i New York og var nødt til å bli med å løpe MARATON.... PANIKK!!! Jeg visste jeg ville komme til å besvime etter 6 km...
SvarSlettDu ser, jeg tenker på deg! ;-)
Lykke til med de siste forberedelsene, og jeg håper virkelig at din maraton blir en fest!! Er imponert over at du klarer å være så disiplinert og tålmodig..!
Hilsen fra idrettshøgskolen. For meg blir det heller en skrivemaraton nå...
hehe..bra det ikke er bare jeg tenker på maraton om dagen..! Hele hjernen og kroppen forbreder seg.. og det er faktisk positivt å være nervøs og ha "slitsomme" drømmer rundt maraton.. det er typisk! Da yter man gjerne bedre - fordi man allerede har tenkt ut hva en skal igjennom og hva som kan skje.
SvarSlettMen - jeg grugleder meg! Aner ikke hva jeg skal utsette beina mine for...men er forberedt på en "positiv lidelse" som jeg kaller det..
Takk for at du tenker på meg, og lykke til med studiene ;)