Gjennomført - NYC Marathon !

Mitt første maraton er gjennomført :)

...men før jeg fikk medaljen ...var det mange tanker rundt løpet.

Vi kom ned fredag. Siden USA er så utrolig nøye med sikkerhet, fikk jeg spørsmål om hva jeg skulle der, etter at bilde og fingeravtrykk var gjort. Da jeg fortalte jeg skulle løpe maraton, spurte vakten, " Why you want to run so far?" Jeg bare " ehm...I just want... this is my first marathon ...and I want to run it here...so..!" Han lo og sa, " It was just a joke...!" Jeg tenkte - reise så langt for å løpe maraton for første gang - er jeg crazy?!

Senere på dagen hentet vi startspakken for løpet. Det fikk vi utdelt i en stor messehall. Der var det flere stand, og salg av forskjellig løptøy, løpesko, energibarer...ja alt en løper trenger! 

Hit kom alle de tusen tilkomne maratonløperne.

Etter dette dro vi til hotellet vi skulle bo på, rett ved Central Park.

Lørdagen, nervene var kommet - imorgen var den STORE løpedagen. Vi roet ned med litt høydetrening... Empire State Building - men jeg lover , vi gikk ikke opp til 86 etasje! Beina måtte spares for alt de var verdt. Tenkte også at det var greit å gjøre litt forskjellig, hvis hele løpet skulle bli fiasko, og siden vi kanskje ikke kunne gå de nesten dagene. 

Senere på kvelden var det pastaparty for alle løperne i Central Park. Stemningen sto i taket, og løpere fra tidligere maratonløp - fløy på skjermene. Det ble avsluttet med et flott fyrverkeri! Nå var det ingen vei tilbake...

Så var dagen kommet. Vi måtte stille klokken en time tilbake denne dagen.. og vi måtte stå  tidlig opp - 

Bussen gikk presis kl.06:00, siden broene ville bli stengt kl. 07:00. 

Før avgang gir en norsk fyr oss  20 dollar hver. " I tilfelle du trenger en taxi!", sa han. Jeg følte meg bare mer og mer nervøs, men samtidig håpet jeg virkelig at jeg ikke skulle få bruk for den. Han hadde nemlig brutt løpet selv for flere år siden.. så han visste det var greit å ha litt penger i baklomma. Jeg takket og la automatisk lappen i baklomma...- I tilfelle, tenkte jeg.

En spent gjeng var klare for reisen til startstreken. I bussen ble jeg kjent med en som også skulle løpe for første gang. Morsomt hvor lett folk snakker sammen når man er spent og har et felles mål :)  

Da vi kom fram, sa guiden vår: " Nå har dere sett alle de fem bydelene her i NYC....men det er bare èn dårlig nyhet  - denne bussen kjører ikke tilbake..!", som skulle løpe sitt imponerende 69ende maraton!

Det ble flere timer venting før start.... vi dro ut liggeunderlaget og pakket oss inn i utslitte og varme overtrekksklær vi hadde med oss. Rundt oss satt folk innpakket. Noen slappet også av i soveposer. Andre tøyde ut eller tok seg en yogatime...

Starten gikk ikke før 10:40 for oss. Vi skulle løpe i den siste av de tre bølgene. Det var også inndeling av fargen på startsnr. som fortalte hvilken siden av veien vi skulle løpe den første strekningen, siden vi var så mange.

De første som løp var elite gjengen. De fløy avgårde over broa, og vi kunne følge dem videre på storskjerm. Stemningen var til å ta og føle på! Helikopterne over oss hadde bander hvor det sto: "Take a deep breath and enjoy this moment".

Før start måtte vi levere inn bagen vår og stille oss i vår bås. Jeg følte meg som en hest... startsnummeret på brystet var det som sa noe om hvem du var... snart skulle du slippes løs.

"GO!" Løpet var i gang! Jeg var klar - men tenkte på alle rådene om og ikke la seg rive med i starten. I begynnelsen løp vi over den lange Verrazona-Narrows bridge fra Staten Island til Brooklyn. Jeg hadde bestemt meg for å holde en  fart på 10 km/t de første tre milene, så jeg passet på tempoet.

Beina løp lett og jeg kjente at jeg hadde kontroll. Drakk på hver drikkestasjon og nøyt de flere tusen tilskuerne som heiet! Langs hele veien var det folk, og foran meg tusenvis av løpere. Mange band spilte oppover gatene - og dette skapte en ekstra stemning. Ga `give me five` til flere heiende langs løypa! Publikum var med!

Flere av løperne hadde kledd seg ut for anledningen. Noen løp utkledd som brud og brudgom, noen i full uniform, i nattpysj, dyredrakter eller i et dinosaur skall. Det var også flere, bla. jeg, som løp for noe de tror på, eller en organisasjon eller for andre mennesker.

- Løpet var som en fest!

På Queensboro bridge over til Manhatten, møtte jeg søster. Vi løp sammen gjennom Manhatten. Der var det virkelig liv og folkehav. Strekningen var lang opp mot The Bronx, så det var et fantastisk syn! Løpende og heiende folk så langt øye så...mellom de høye skyskraperne. New York city er en stilig by!

"GO Linda!" -" If you can do this - you can do anything!"  Ble nesten rørt over hvordan de heiet oss fram! Bra publikum har mye å si!

På denne strekningen passerte jeg 35 km, og jeg tenkte -  Lengere enn dette har du aldri løpt før ... Derfor valgte jeg å holde litt igjen, til de siste 2 km.

Den siste strekningen, som jeg hadde hørt var ganske kupert, synes jeg var lett og la ikke merke til noen bakker. Synes det var få bakker, heller mere nedover. Broene merket jeg var i betong, men det gikk bra med god demping på løpeskoa. Jeg løp drag de siste km, og tok igjen ganske mange da. Siktet inn de norske som hadde flagget på ryggen... - jeg skulle ihvertfall slå de!  Følte jeg fløy! Det var behagelig å kjenne at jeg var fin i beina, da det var folk rundt meg som haltet eller hadde stoppet pga. kramper/stive bein.  Noen gråt også av smerter...mens de aller fleste småløp i lavt tempo. En dame langs veien skrek ut til oss " Don`t listen to your legs...!!"Da jeg kom løpende var det flere som ropte " You looking great!" ...og det gjør ikke at man løper saktere...

Endelig kom jeg i MÅL!! Var rart med det. Følte jeg ikke hadde kjempet nok, så seierfølelsen var ikke så høy som jeg trodde jeg ville føle det. Nesten for godt til å være sant!

Løpet hadde vært som en drøm! Hadde jeg løpt en maraton?!

Med medaljen rundt halsen - følte jeg meg ganske bra! Denne hadde jeg løpt mange mil for.. ikke bare dette løpet..men også mange mil i forberedelsene.
Målet var nådd! 

 Tror valgene jeg gjorde fra starten, gjorde sitt for at jeg fikk en god opplevelse! Kanskje det hadde blitt noe annet med et høyere valg av tempo? Målet var jo å gjennomføre og en digg langtur - og det fikk jeg :) Uansett følte jeg meg ikke sliten, bare litt støl i beina etterpå. Helt utrolig, synes jeg!

Beste løpet jeg har løpt, og det var veldig bra organisert! Følte meg ivaretatt fra start til mål!

Yorkere er veldig hjelpsomme og høflige - og veldig stolte av byen sin!

Anbefaler New York City Marathon!

TUSEN TAKK til alle dere som har fulgt og heiet meg i mål :)